Huskeoppgave om:
Rokokko, opplysningstid og nyklassisme.
På 1700-tallet kom opplysningstiden. Det var tiden hvor skillet mellom kirken og vitenskapen ble relativt stort, og hvor vitenskapsmenn, tørste på kunnskap, ville dele sin viten med resten av omverdenen. Det var tiden hvor mennesket som hadde levd i mørke, skulle bli opplyst. Tenkeren Immanuel Kant beskrev tiden som “epoken hvor mennesket forlater sin selvforsynte umyndighet”.
Etter at Tyskland hadde gulpet opp det første leksikonet, som var på 64 bind, med 64000 sider, fant franskmennene (Denis Dideriot og Jean d’Alembert) ut at de skulle mekke den franske encyklopedien. Dette leksikonet møtte motstand, da kirken og myndighetene tolket kunnskapen som opprør, og ble bannet, men likevel avsluttet.
I dag var ikke Elise på skolen. Det gjør vondt i hjertet mitt.
Tilbake til oppgaven:
John Locke skrev også en bok om at mennesket ble født som fri og selvstendig, men at bare en samfunnstilhørighet kunne gjøre oss lykkelige.
I 1789 var den også franske revolusjonen, hvor de som trodde på likhet, brorskap og frihet seiret, men dreit seg litt likevel, da ettertiden ikke brakte direkte oppgang. Likevel ble dette sett på som et symbol for at et “uovervinnelig” styre kan bli overseiret, bare man er mange, og sterke nok.
Stilarten rokokko kom flytende, og var en reaksjon på fortidens pompøse stil, men var likevel mest utagert på arkitekturområder. Det ble mye brukt svungne linjer, asymmetriske ornamentikk, skjell og skjellformer, pastellfarger og forgyllning.
Alle møblementene i et rom skulle samarbeide for å gjøre et helhetlig inntrykk. Den norske rokokkoen ble kalt bonderokokko (sjokk), og hadde skjellmønster, og asymmetriske blomster.
Senere kom nyklassismen, ettertiden som var lei av skjell og pastell, og var i motsetning preget av nærmest eksakt kopiering av de klassiske forbildene innenfor en rekke kunst. Det var også vanlig å rette ut stolben igjen.
Det var kjedelig, men nå er det over.
Xoxo, Regine.













